Guide

Solforhold og naboens tre: tar treet sola?

«Vil treet til naboen ta solen?» Spørsmålet er ikke vårt. Det er eiendomsmeglernes egen forening NEF som ber boligkjøpere sjekke det selv, fordi de vet at svaret ofte er ja, og at det sjelden står i annonsen. Under står hvorfor treet er den vanligste overraskelsen, hvorfor de fleste kart ikke viser det, og hva som faktisk skiller et løvtre fra en gran i desember.

Det korte svaret

Ofte — og i småhusområder oftere enn nabobygget. Vegetasjon står for mellom 23 og 50 prosent av det som blokkerer sol på målte adresser i Oslo, og i forstadsstrøk tar trær mer sol enn bygninger gjør. I tett indre by er det som regel bygningene som dominerer. Men uansett hvor du bor: treet er nesten aldri med i beregningen — fordi det ikke er registrert noe sted, slik en bygning er.

Hvorfor treet er den vanligste skuffelsen

NEF, meglernes egen bransjeforening, sier det rett ut til boligkjøpere: stol ikke blindt på at «gode solforhold» i annonsen stemmer, og sjekk selv om «treet til naboen» vil ta sola. Det er ikke oss som sier at treet er problemet — det er bransjens egen anbefaling til sine egne kunder. Grunnen er enkel: et tre vokser og kaster skygge lenge etter at boligen ble solgt, og en visning på en overskyet dag i mars viser ingenting om hva et fullt løvtak gjør med kveldssola i august.

Hvorfor trærne mangler fra kartet

En bygning har en adresse, et matrikkelnummer og en tegnet grunnflate — den er registrert, og ethvert kartbasert verktøy kan hente den. Et tre har ingen av delene. Det står der fordi noen plantet det for tretti år siden, ikke fordi noen meldte det inn noe sted. Terrengbaserte tjenester regner derfor på det som er registrert, og treet blir usynlig — ikke fordi det ikke betyr noe, men fordi det ikke finnes i datagrunnlaget de bruker.

Løvtre eller gran — og hvorfor desember er et minstetall

Et løvtre mister bladene om vinteren og slipper mer sol gjennom akkurat når du trenger den mest. En gran gjør ikke det. Forskjellen kan bety over en time med sol rundt 21. desember i forstadsstrøk, mens den knapt merkes i tett indre by der andre bygninger uansett tar kveldssola. Vi kan ikke se fra høydedataene alene om et tre er løvfellende eller ikke, så vi oppgir ikke et gjettet tall. Laserskanningen er gjort om våren, med løv på trærne, og desember regnes ut som om løvet blir stående. Det tallet er derfor et minstetall: står det et løvtre der, får du mer sol enn tallet lover, aldri mindre. Står det løvverk mellom sola og veggen, viser rapporten begge endene — minstetallet, og hva som slipper gjennom uten løv. Vi sier heller det enn å pynte på tallet.

Det ingen andre verktøy gjør

De fleste kart og apper viser deg en skygge uten å si hva som kastet den. Soltreff navngir blokkeringen: rapporten lister opp hva som tar sola, nummerert på et kart over adressen, slik at du ser om det er naboens hus, naboens tre, eller terrenget — ikke bare at noe står i veien. Det er forskjellen mellom å bli fortalt at det er skygge, og å få vite hvorfor.

Se hva som tar sola på adressen →

Foreløpig dekker vi Oslo. Resten av Norge kommer.