Eksempel

Funkis lovet lys. Holder Villa Stenersen løftet?

Arne Korsmo tegnet Villa Stenersen for Rolf Stenersen mellom 1937 og 1939. Funksjonalismen gjorde lys og luft til et uttalt program — store glassflater, åpne fasader, boliger orientert etter sola. Det er en påstand det går an å etterprøve. Vi kjørte adressen gjennom Soltreff, som vi ville gjort med en hvilken som helst bolig til salgs.

Rapporten

Villa Stenersen har ingen registrerte bolignummer, så Soltreff kan ikke tilby en etasjevelger her — den regner på husets grunnplan, ikke en bestemt etasje. Tallene under gjelder den av husets to sørvestvegger som får mest sol: 2 731 timer direkte sol i året, og 194–242 minutter den 21. desember. Åpenhet 8,1 av 10, solindeks 7,9 av 10 — begge godt over byggets median, som ligger på 1 838 timer.

Åpne denne rapporten i Soltreff →

Lenken kjører oppslaget på nytt i tjenesten, den viser ikke et lagret svar. Regner vi om, endrer lenken seg med oss — og da kan tallene her på siden ligge et skritt bak til vi oppdaterer dem.

Det tallet som betyr noe

Over tre timer direkte sol den 21. desember — mellom 194 og 242 minutter. 194 er minstetallet, der alt løvverk regnes som tett; 242 er det trærne slipper gjennom når løvet er borte. Det er den korteste dagen i året, i en by der sola da står under sju grader over horisonten, og de fleste boliger vi har regnet på får minutter — ikke timer.

Huset ligger høyt, i en hage uten naboer tett innpå. Det som tar sol her er en blanding av bebyggelse og trær i nærheten, og til sammen tar de 657 timer i året — den største enkelthindringen bare 71. De kartlagte bygningene brukes bare til å si hvilken retning hindringen ligger i, ikke som bevis på at nettopp den bygningen skygger. Ingen enkelt nabobygning dominerer slik den gjør i Sagveien. Så ja — på dette punktet holder funkisen det den lovte, og løftet ble innfridd med tomtevalg og orientering, ikke bare med glass.

To vegger mot samme himmelretning, ulikt svar

Huset har to veggflater som begge vender sørvest, og etter kompasset heter begge «SW (203°)» — men de er ikke samme vegg. Verktøyet skriver derfor lengden etter navnet når to vegger ellers ville hett det samme, så her står de som «SW (203°) · 8 m» og «SW (203°) · 10 m». Trykker du på den første får du rapporten over. Trykker du på den andre, får du 2 110 timer i året og en solindeks på 6,1 i stedet for 7,9. Den vi viser her er ikke den bredeste av de to, den er den som får mest sol.

Det du bør vite om dette tallet

Fordi huset mangler registrerte boenheter, svarer Soltreff her for grunnplanet — ikke for «andre etasje» eller noen annen bestemt høyde. Det er en svakere påstand enn et tall for en navngitt leilighet, og vi sier det rett ut i stedet for å late som vi vet mer enn vi gjør.

Skjermbildet over er den samme rapporten enhver besøkende får for denne adressen, hentet direkte fra tjenesten — ikke en illustrasjon.

Høydedata: © Kartverkets laserskanning, flydd 18. mai 2024 (CC BY 4.0 / NLOD). Bygningsdata: © Matrikkelen, det offentlige registeret over bygninger og adresser (NLOD). Bygningsomriss: © OpenStreetMap-bidragsytere (ODbL).

Sjekk solforholdene på en adresse →