Guide
Solforhold på en adresse: slik slår du opp og leser svaret
Du har en adresse fra en annonse og vil vite hvor mye sol boligen får — ikke bare hvilken vei den vender. Her er oppslaget på Soltreff steg for steg: hva du velger, hva kartet og rapporten viser, hva tallene betyr, og hva de ikke kan si. Gratis, uten innlogging.
Sjekk solforholdene på en adresse →
Det korte svaret
Skriv inn gate og husnummer, velg etasje og den veggen vinduene vender mot, og du får timer direkte sol gjennom året for akkurat den etasjen og fasaden — regnet fra Kartverkets laserskanning, der nabobygg, trær og terreng faktisk står. Under tallene ligger et kart som viser hva som tar sola, nummerert, med retning og avstand. Alt er regnet ut på forhånd, så svaret kommer med en gang.
1. Skriv inn adressen
Begynn å skrive gatenavnet, og velg gata fra listen. Deretter velger du husnummer. Hvert husnummer er merket «dekket» eller «ikke dekket», så du ser før du går videre om adressen har en ferdig rapport. Finner du ikke gata, eller er husnummeret merket «ikke dekket», får du beskjed på samme sted, og kan si fra hvor vi bør dekke neste gang.
2. Velg etasje
Har adressen boliger i flere etasjer, får du en liste over etasjene, hentet fra bolignumrene i Matrikkelen. Svaret gjelder etasjen og fasaden, ikke det enkelte bolignummeret: to leiligheter i samme etasje mot samme vegg får samme tall. Er det bare én bolig på adressen, som i et vanlig hus, hoppes steget over.
Kjeller og underetasje dekker vi ikke ennå, og et loft der byggets øverste etasje mangler i beregningen får ingen rapport i stedet for en gjetning. Slike etasjer står merket «ikke støttet» i listen, med grunnen.
3. Velg fasade i kartet
Et lite kart tegner byggets omriss med nord opp, og hver vegg kan trykkes på. Veggene er navngitt med himmelretning og grader, for eksempel «SW (225°)» for en vegg som vender mot sørvest. Velg veggen vinduene eller balkongen vender mot. Dette er det ene valget som avgjør svaret, så se på plantegningen i annonsen hvis du er usikker på hvilken side stua ligger.
Er adressen et hus uten registrert etasje, spør vi etter veggen hvilken høyde du vil regne for: grunnplanet, eller en etasje over det. Adressen sier ikke hvor terrassen ligger, så det valget er ditt, og rapporten skriver hvilken høyde den regnet med.
4. Les rapporten
Øverst står hovedtallet: timer direkte sol i året for den etasjen og den fasaden, og, der bygget har nok vegger som kan ha vinduer, hvordan det ligger an mot byggets median. Så følger fire tall til. 21. desember i minutter: et minstetall der skanningen er bekreftet flydd med løv på trærne, og, der trær står i veien, et intervall i tillegg (mer om det under). Åpenhet på en skala til ti: hvor mye av sola som kunne nådd denne veggen, som faktisk slipper fram. Solindeks på samme skala: sola her målt mot en sørvendt vegg uten noe i veien på samme breddegrad. Og synlig himmel i prosent: hvor mye av himmelen veggen ser, uansett om sola står der eller ikke.
Under tallene ligger året: tolv søyler, én per måned, med sola nederst og det som tar den stablet oppå i samme farger som kartet. Bak fanen «Avansert» ligger det samme som et rutenett for hele året, dag for dag og klokkeslett for klokkeslett. Nederst er solbanen for én dag: velg dato og klokkeslett, og rapporten sier om sola står på vinduet, bak veggen, under horisonten, eller hvilken nummerert hindring som tar den. Dager du vil ta vare på, kan du legge til i rapporten.
Rapporten kan deles som en lenke, eller lastes ned som PNG eller PDF. Kildene og beregningsversjonen følger med i begge.
Hva kartet viser
Kartet over hindringene tegner byggets omriss med nord opp. Den oransje ringen er fasaden du valgte, grå flater er bygninger, og nummererte felt peker fra veggen mot det som tar sola. Hvert nummer står igjen i listen under kartet med hva slags hindring det er — bygning, trær, terreng eller uthus — hvor høyt det rekker, hvilken retning det ligger i, og, for hver hindring vi kan plassere, hvor langt unna skanningen ser det. Hver hindring vi kan plassere, har en lenke til satellittbilde, så du kan se selv hva som står der.
Hindringene er målt i laserskanningen, ikke slått opp i et register: vi ser at noe står i veien, hvor høyt det er og i hvilken retning. Navngir vi en bygning, er det den nærmeste kartlagte i samme retning. Den sier hvor hindringen ligger, ikke at akkurat den bygningen kaster skyggen. Målestokken velger du selv, fra tilpasset til 200 meter, og en horisontprofil hele veien rundt viser hvor høyt det som står i veien rekker i hver himmelretning.
Hva tallene betyr
Timer i året er timene sola står på denne veggen, ikke dagslengden. En vegg ser omtrent halve himmelen, så sommersola kan være oppe i timevis bak veggen uten å telle. Det er også derfor forskjellen mellom to fasader i samme bygg kan være stor.
Desember er et minstetall der skanningen er bekreftet flydd med løv på trærne. Vi kan ikke se om et tre er løvtre eller gran, så desember regnes som om løvet står hele vinteren. Står det løvverk i veien, viser rapporten i tillegg hva som slipper gjennom uten løv, som et intervall fra minstetallet og opp. Der vi ikke har bekreftet at skanningen ble flydd med løv på trærne, sier rapporten det og kaller desembertallet et anslag, ikke et minstetall.
Der bygget har nok vegger som kan ha vinduer, viser rapporten byggets median, så du ser om denne etasjen og fasaden ligger over eller under resten av bygget. Og fordi alle adresser regnes likt, fra de samme offentlige dataene, kan tall fra to adresser sammenlignes direkte. Metoden sier hvilke kilder tallene bygger på, og hva som er kontrollert.
Hva oppslaget ikke kan si
Været. Sola regnes geometrisk, uten skyer. Timene er mulige soltimer gitt det som står rundt boligen, ikke en prognose for hvor ofte sola skinner.
Det som har skjedd etter skanningen. Datagrunnlaget er en laserskanning flydd på én dato, og rapporten oppgir hvilken. Et bygg reist eller et tre felt etter den datoen er ikke med. Et nytt bygg som står i registeret, men ikke i skanningen, får ingen rapport i stedet for et feil svar.
Akkurat ditt vindu. Svaret gjelder veggen i den valgte høyden, ikke ett bestemt vindu. På en lang vegg kan den ene enden ha noe foran seg som den andre ikke har.
Etasjehøyden i hus uten registrerte etasjer. Der er antall etasjer og meter per etasje anslag, hentet fra takhøyden i skanningen, og rapporten sier det.
Dokumentasjon. Tallene er veiledende. Skal de brukes i en salgsoppgave, en takst eller en byggesak, må de kontrolleres av noen som står ansvarlig for det.
Vanlige spørsmål
Koster det noe å sjekke solforholdene på en adresse?
Nei. Soltreff er gratis og krever verken innlogging eller nedlasting. Du skriver inn adressen i nettleseren og får rapporten med en gang.
Hvilke adresser kan jeg slå opp?
Adresser i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Akershus, og deler av nabokommunene. Hvert husnummer i søket er merket «dekket» eller «ikke dekket», så du ser svaret før du velger.
Hva viser kartet i rapporten?
Byggets omriss med nord opp, fasaden du valgte som en oransje ring, og nummererte felt som peker mot det som tar sola. Listen under kartet sier hva hver hindring er, hvor høy den er, hvilken retning den ligger i, og for hver hindring vi kan plassere, hvor langt unna den står.
Gjelder tallet min leilighet eller hele bygget?
Etasjen og fasaden du velger. Alle boliger i samme etasje mot samme vegg får samme tall, og der bygget har nok vegger som kan ha vinduer, viser rapporten i tillegg byggets median, så du ser om din etasje ligger over eller under resten av bygget.
Hvorfor står desember som et minstetall, og gjelder det overalt?
Der laserskanningen er bekreftet flydd med løv på trærne, regnes desember som om løvet står hele vinteren, fordi vi ikke kan se i høydedataene om et tre er løvtre eller gran. Står det et løvtre i veien, får boligen da mer sol i desember enn tallet lover, aldri mindre. Der vi ikke har bekreftet at skanningen ble flydd med løv på trærne, sier rapporten det og kaller desembertallet et anslag, ikke et minstetall.
Sjekk solforholdene på en adresse →
Foreløpig dekker vi Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Akershus, og deler av nabokommunene. Resten av Norge kommer.